Lang planlegging viktig

At ting tar tid i Fylkeskommunen kan av og til være en fordel. Kari Lise forteller at det førte til at de fikk 4 – 5 år til å planlegge fjøset, og den tiden ble brukt godt. Hun og Bjørn reiste rundt og kikket på fjøs på begge sider av Oslofjorden, Sverige, Danmark og Nederland.

– Noe av det viktigste ved å se på andre fjøs er at en i hvert fall finner ut hvordan en ikke vil ha det, sier Kari Lise.

De var spesielt opptatt av å bygge en kalveavdeling med godt klima og lite smittepress, og Kari Lise er klar på at isolerte bygg til kalv er unødvendig. Noe av bakgrunnen er at de i det gamle fjøset opplevde at kalvene ikke tålte klimaet da fjøset ble fullt. Kalvene ble flyttet ut i kalvehytter og binger med talle i ei gammel løe, og det ble stor bedring på både kalvehelse og tilvekst.

– Du må inn med mekanisk ventilasjon i isolerte hus og inneklimaet blir ofte dårlig. Vi valgte gardiner med vindbremsduk i ene langveggen. Masse luft gjør bare bra så lenge det er rolig utskifting av lufta, slår Kari Lise fast.

Målet var å plassere kalveavdelingen slik at de hele tiden kan følge med kalvene og høre om det skulle være en kalv som hoster. Rådene de fikk fra veterinær tilknyttet Storfèhelesetjenesten, Anne Hege Hunskaar Tajet, var blant annet å holde fugler ute og unngå kontakt mellom bingene. Kalvedrikkeautomat sto heller ikke på ønskelisten. Det hadde de brukt i gamlefjøset og opplevde at smittepresset var vanskelig å kontrollere, særlig når gruppa ble stor (rundt 20 kalver) og det ble stor forskjell i alder. Ved å gå tilbake til manuell melkefôring var de sikre på at de fikk fulgt opp hver enkelt kalv skikkelig.

Effektivt og rasjonelt

Kari Lise og Bjørn ville bygge enkelt samtidig som det skulle bli effektivt og rasjonelt. De bygde fire binger (3 x 6 meter) med helning på fem prosent mot bakkant av bingen der det er rist for å drenere bort fuktighet. De tror dette kan ha litt betydning i starten da talla anlegges. I fremre kan er det satt inn et planke for å holde talla inne i bingen. Bjørn forteller at de bruker mye sagflis i starten og er nøye med å strø og spre utover halm. I starten gjøres dette 1 - 2 ganger hver uke. Mot slutten opptil fire ganger. Det tar fra en halv time til én time hver gang. Det har ikke vært problemer med å få varmgang i talla. Når bingen skal tømmes er det enkelt å fjerne frontene og kjøre inn med teleskoplaster. Alle bingene kan tømmes for talle på to timer. Kari Lise sier det eneste de angrer på er at de ikke bygde litt høyere slik at de kunne kommet inn med traktor.

Kari Lise og Bjørn trekker fram som fordel med talle at det gir et veldig godt liggeunderlag for kalvene. Kalvefjøset har blitt luftig, og vindbremsduken sørger for å hindre trekk. Etter innflytting har kalvehelsa vært bra og kalvetapet har ligget på en - og aldri mer enn to – kalver på over 100 kalvinger i året. Ulempen med talle er flue, og der sier Kari Lise at de nok må begynne bekjempelsen mye tidligere – kanskje allerede i mars.

Gradvis avvenning

Fôringen skjer med melketaxi. Da er det kontroll på mengde og temperatur, og kalvefôringa så enkel at den kan overlates til ti-åringen. Kalvene får melka i egen bøtte med smokk og kalvene kan fikseres i fangfront under fôring. Det er sjeldent nødvendig, men det er kjekt å venne kalvene til det. Nyfødte kalver plasseres i kalvehytte (inne i kalvefjøset) i 10 – 14 dager før de kommer over i binge. Kalvene får 5 – 6 liter melk om dagen fordelt på to fôringer. Helmelk i 7 - 10 dager og deretter melkeerstatning (Alma fra FK). Avvenningen tas gradvis over ei uke, og Kari Lise mener det er uheldig med for brå avvenning. Ved langsom avvenning ser Kari Lise at kalvene gradvis øker opptaket av annet fôr, og hun tror dette forebygger at kalvene får en downperiode når de ikke lenger får melk. Hun begynner heller aldri avvenningen før yngste kalven er 8 uker.

Det er 5 – 7 kalver i bingen, men Kari Lise synes det fungerer best med 6. Kalvene får samme fullfôret som kyrne og kalvekraftfôr (Formel kalv). Tilveksten fram til 16 uker er på 1 200 gram. Fra fem måneder gis Biff intensiv.

Med fem egne unger og landbruksskoleelever innom fjøset blir kalvene fort vant til folk, og den sosialiseringa mener Kari Lise er en viktig investering.

Naturlig ventilert fjøs

Fjøset har 88 kuliggebåser (av disse er 13 i VIP-avdeling og 17 til sinku) og 98 plasser til ungdyr. Bygget med tre kurekker på ene sida og to rekker med ungdyr på andre siden av fôrbrettet er naturlig ventilert med vindbremsduker i langveggene og kip i taket som styres av værstasjon. Tak, gavl og elementer er isolert, og det har vist seg at temperaturen holder seg over null selv i kalde perioder. Fôrbrettet er 4,80 meter bredt netto, og det er 4 meter fra front mot fôrbrett til liggebåsrekka bak slik at to dyr kan passere hverandre selv om det står kyr og eter.

Avdråtten skal opp

I dag ligger avdråtten på 8 500 kg, og de regner med at den vil øke. Enda bedre fôr og dyremateriale er det som bidrar til høyrere avdrått. Fullfôrmiksen består av 35 prosent mais, gras, frøhøy og proteinkonsentrat. Til sinkua brukes en del frøhøy som de får gratis av timotein frødyrkere og ellers eng som høstes sent. Det brukes også noe hundegras for å få mer struktur. Sinkyrne får hele tida litt av fullfôrmiksen til kyrne for å ha en vomflora tilpasset fôret de skal ete etter kalving.

Inseminerer selv

Kari Lise har tatt eierinseminasjonskurs, og selv om det er krevende å få nok trening selv i et såpass stort fjøs er hun fornøyd med resultatene. En runde på fjøset sammen med avlsrådgiver gir grunnlaget for avlsplanen. Nå kommer de til å satse litt mer på bruksdyrkrysning framover, og på avlsplanen er det satt opp charolaissæd på noen kyr de ikke ønsker å rekruttere fra. Lengre brukstid på kyrne gir rom for mer bruksdyrkrysning. Kari Lise og Bjørn ser at det går riktig vei nå, med stadig flere kyr i fjerde og femte laktasjon.