Fangfronten er nyttig
Fangfront er et nyttig og tidsbesparende hjelpemiddel som bidrar til økt sikkerhet ved behandling og inseminering av dyr og kan forenkle fôring og stell. Det medfører imidlertid en merkostnad. Er løsningen verdt pengene?
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark
lars.ruud@hihm.no
.jpg)
Ved inseminasjon av kviger i binge bør fangfront være obligatorisk.
Foto: Rasmus Lang-Ree
I de fleste driftsopplegg vil det være behov for å måtte gå inn i binger med dyr av ulike årsaker. Det kan være på grunn av reinhold, strøing, vedlikeholdsarbeid og så videre. Dette blir tryggere med fikserte dyr. Fangfront kan derfor åpne for mer praktiske og sikrere driftsopplegg eller driftsrutiner. En må alltid ha i minne at dyr likevel kan komme løs eller i første omgang ikke bli fanget. Det bør derfor planlegges gode rømningsveger i alle binger med løstgående dyr. Det anbefales derfor alltid en personåpning for enkel rømning ut i fra alle binger – i tillegg til andre sikkerhetstiltak. Uansett hva slags etefront som benyttes, anbefales også minst 3-5 fangfrontplasser i hver ende av fôrbrettet i løsdriftavdelingen i fjøs for mjølkeproduksjon. Dette er for lettere å kunne fange inn dyr ved behov, for eksempel ved inseminering, og det er en løsning som kommer i tillegg til selekteringsbinger.
Inseminering og drektighetskontroll
Fangfront er en god løsning ved inseminering og drektighetskontroll. Ved bruk av fangfront kan inseminøren, hvis ønskelig, klare seg selv i fjøset ved inseminering, og det vil ta kortere tid å få fiksert dyr enn ved for eksempel oppbinding. Når det gjelder kviger, anbefales det fangfront i alle de kvigebingene der dyr vanligvis insemineres eller drektighetsundersøkes. Denne jobben blir langt tryggere når det kan utføres på fikserte dyr – og uten løsgående dyr rundt seg. Sørg derfor for å ha fanghekk til alle kvigene i bingen. Dette gir også mindre mulighet for sidebevegelse for dyra og gjør derfor arbeidet tryggere og enklere. Fangfront vil også muliggjøre stell og vedlikehold i bingen på en tilstrekkelig trygg måte.
Behandlings- og kalvingsbinge
Forskrift om hold av storfe krever en mulighet for fiksering i behandlingsbinger. Her er fangfront et opplagt førstevalg. En ser nå også at det i flere og flere nye fjøs skilles på funksjonen behandling og kalving. Bruk gjerne fangfront også i kalvingsbingene. Dette er spesielt viktig der det er større binger beregnet for flere kalvende kyr.
Fôring og fiksering
Skal fangfront brukes i forbindelse med fôring, betinger det at det er én eteplass per dyr. Om dette er tilfelle, vil bruk av fangfront åpne for en individuell tildeling av for eksempel kraftfôr, noe som man ellers må kjøpe en langt dyrere kraftfôrautomat for å få til. Dette er spesielt gunstig i «lavkostopplegg» som for eksempel okseoppdrett. Fikseringen i fangfronten vil også redusere konkurranse om fôr, noe som spesielt er gunstig for lavt rangerte dyr. Konkurranse om fôr kan reduseres ytterligere ved å tilby dyra gode liggeplasser. Det blir da mer ro i fjøset fordi det blir færre dyr og bedre plass på og rundt etearealet.
Fangfront til kalv
Bruk av fangfront kan også være nyttig i forbindelse med bøttefôring av kalv. Spenesystemer er anbefalt fremfor bøtte, men mange fôrer likevel med bøtte. For å redusere sugeproblemer blant kalvene, kan de med fordel fikseres i fangfront noen minutter umiddelbart etter at bøtta er tom. Best effekt oppnås dersom en samtidig gir kalvene nytt grovfôr eller kraftfôr.
Fiksering ute
Også i beiteperioden eller ved andre utegangsopplegg kan en ha stor nytte av fangfront, for eksempel ved innfanging av dyr etter endt beiteperiode eller ved inseminering og annen individuell håndtering. En enkel løsning, som riktignok betinger tilsyn, er å sette ut en rundballehekk med fangfront på beite. Dyra fanges når de eter, og kan deretter tas løs og transporteres hjem. Samme eteløsning kan også brukes for tilsyn, sortering, inseminering eller behandling av dyr i beiteperioden. Sørg også her for å fange inn flere dyr samtidig for å unngå store sideveisbevegelser ved for eksempel inseminering. Løsningen er nok kanskje ikke like god som et fullverdig fangkve, men kan løse mange av de samme oppgavene. Vær obs på at dyr kan bli fanget i slike fangfronter uten at det var tiltenkt.
Typene
Med fangfront kan oksene enkelt fikseres når bingen rengjøres.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Fangfront finnes i flere ulike utforminger. «Standardløsningen» har et vipperør for fiksering av dyra som er lagret opp midt på, og har overliggende låsmekanisme. I tillegg finnes en variant uten overrør og med underliggende låsmekanisme. Stengfront er en tredje variant som kan fiksere grupper av dyr samtidig, men som også kan brukes for å stenge dyr ute fra fôrbrettet. Denne varianten kan være spesielt interessant i venteareal før mjølking eller like ved utgangen fra en mjølkestall. Det finnes også varianter på vei inn på markedet med elektronisk individuell fanging av dyr, men foreløpig har nok løsningen en begrenset merverdi i forhold til de tradisjonelle variantene. Fangfront kan vanligvis ettermonteres også i eksisterende fjøs, men kan kreve flere stolper/bedre innfesting enn dagens løsning på grunn av store krefter når en hel gjeng med dyr «røsker til» samtidig.
Framoverlent montering
Monter gjerne fangfronten på en slik måte at den er lent noe fremover inn over fôrbrettet, det vil si fra 10 – 30 centimeter i toppen. Dette reduserer belastning mot bog og reduserer risikoen for bogsår påført av innredningen. Se også over innredningen etter utstikkende skruer eller andre skarpe hjørner. Ha et spesielt fokus på den skruen som ofte utgjør dreiepunktet. Blankslitt metall er et faresignal. Sørg også for at fronten er montert i passende høyde. Følg leverandørens anvisninger for ulike dyrestørrelser. Mange vanlige produkter er snaut en meter høye, målt fra overkant av betongbolken. Feil monteringshøyde kan føre til uheldig etestilling, sår eller hevelse på nakken eller at den ikke fanger dyra slik den skal. Har du mistanke om feil montering, er det i mange tilfelle relativt enkelt å flytte hele seksjoner opp eller ned.
Generelle råd
Bruk tid på å venne dyra til fangfront, gjerne i en fôringssituasjon der de låses bare i kort tid ved første gangs bruk. Fikser heller ikke dyra over lengre tidsrom enn strengt tatt nødvendig. Fiksering innebærer en stor begrensning i dyras atferd, og må benyttes med måte. Det er en fordel å velge versjoner med justerbar halsåpning. Sørg ellers for gode vedlikeholdsrutiner. Fangfronten inneholder tross alt bevegelige deler. Alt som beveges vil slites og kan også løsne – med skade på både dyr og røkter som følge. Mange har nok og merket seg den «klankende» lyden som mange fangfronter lager. Vurder gjerne flere typer ved innkjøp, og vær klar over at det er store forskjeller vedrørende støy. Stadig flere varianter er nå utstyrt med plast eller gummidetaljer nettopp av hensyn til støy, og kan med fordel velges fremfor de mer «gammeldagse» støyende versjonene. Besøk gjerne et fjøs med aktuell variant for å vurdere støy og funksjon før innkjøp.
Selv om det er anbefalt med spenesystemer ved melkefôring av kalv er det mange som fôrer med bøtte. Fangfront kan også være en fordel når det fôres bøtte med spener fordi kalvene ikke forstyrres av andre.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Lønnsom investering?
Konklusjonen er at dersom fangfront er et bevisst valg for å løse et bestemt problem, kan merkostnaden så absolutt forsvares. Verdien av enklere løsninger, sparing av tid og økt trygghet er stor.
Hus for storfe
er nå ute i en ny utgave (2015). Opplaget av 2014-utgaven ble fort utsolgt, og i forbindelse med at det måtte trykkes opp flere bøker ble det foretatt noen mindre oppdateringer vedrørende for eksempel gjødsellagring og ventilasjon. Boka omhandler i det store og hele løsdriftløsninger for storfe av alle slag, mens løsninger for mjølkerobot har fått mer plass enn tidligere. Boka kan kjøpes i nettbutikken hos Helsetjenesten for storfe (www.storfehelse.no).