Stabile trender i Norge

Dødeligheten i Norge har vært relativ stabil gjennom flere år. I perioden 1989 til 2001 var dødsfall hos melkekyr angitt som årsak i 2,09 til 2,4 prosent av alle kyr som gikk ut av besetningen (figur 1). Laveste tallet var i 1999. I perioden 2001 til 2005 var det en økning fra 2,4 til 3,13. I 2005 ble kodene forandret og nødslakt ble en egen kode. Fra 2005 har andel døde igjen vært konstant fra 2,50 i 2006 til 2,8 prosent i 2010 for så å gå ned igjen til 2,61 i 2013. I 2014 ble Kukontrollen lagt om til ny plattform og på høsten i 2015 ble utrangeringskodene forandret. I de nye kodene kan en skille mellom selvdøde dyr og avlivende dyr i tillegg til dyr som går til nødslakt.

Dødelighet per årskyr

En annen møte å beregne dødelighet på er å beregne antall døde kyr ett år og dele på antall årskyr. Dette blir en riktigere måte å regne på ettersom årskyr tar inn i seg antall dager kyrne har levd. I Norge har dette tallet variert fra 0,012 til 0,018 i perioden 2008 til 2014. Det vil si at i en besetning på 100 årskyr vil en måtte regne med at mellom 1 eller 2 kyr dør i løpet av ett år, eller mer nøyaktig 12 til 18 i løpet av en tiårsperiode. Tilsvarende tall fra andre nordiske land er 0,019 til 0,036. I tillegg kommer 0,019 til 0,045 som blir avlivet. Tendensen er at det landet som har lavest dødstall har høyest tall for avliving og vise versa. I Norge har vi ikke noen god statistikk for dette før på høsten 2015 når de nye utrangeringskodene ble innført. Rent dyrevelferdsmessig er det bedre at kyr blir avlivet på båsen istedenfor at de ligger til de dør selv, så sant det ikke er snakk om et plutselig dødsfall.

Hva er årsaken til dødsfall?

Dette er svært vanskelig å vurdere. For en del år siden prøvde en å finne ut hvilken helsediagnose dyr som døde var behandlet med før døden inntrådte. Dette for å kunne gi en viss pekepinn på årsaksforholdet, uten at det kan fastslås med sikkerhet på denne måte. De nye utrangeringskodene kan fortelle oss noe om årsakene til dødsfall hos kyr. Tabell 1 viser årsaker som er angitt siste året for dødsfall eller avliving og nødslakt.

Tabell 1 viser at de vanligste dødsårsaker var andre sjukdommer, plutselig død, ulykke i fjøset og melkefeber. Dersom en antar at plutselig død i hovedsak skyldes melkefeber så står melkefeber for mellom 30 og 40 prosent av alle dødsfall. Vanligste årsak til avliving er også andre sjukdommer, dernest mastitt og ulykke i fjøset. For nødslakt er ulykke i fjøset vanligst, dernest andre sjukdommer, melkefeber og kalvingsproblemer og dårlig klauvhelse.

Når dør kyr?

Risikoen for at ei ku skal dø er ikke lik i alle laktasjoner eller gjennom hele laktasjonen. Figur 2 viser risikoen for at ei ku skal dø avhengig av laktasjon og stadium i laktasjonen.

Figur 2 viser at risikoen for at ei førstekalvsku skal dø i løpet av en 305 dagers laktasjon er 1,8 prosent, andre laktasjon 1,9 prosent, tredje laktasjon 3,1 prosent, fjerde laktasjon 4,5 prosent, femte laktasjon 5,4 prosent og eldre kyr 6,3 prosent. Vi ser også av kurvene at størst risiko er det rett rundt kalving. Unntaket er egentlig andre laktasjon der dødsrisikoen er lavere enn første laktasjon fram til ca. 150 dager. Vi ser at alle laktasjoner unntatt andre laktasjon har en bratt økning den første uka etter kalving for deretter å flate ut. Ca. halvparten av dødsrisikoen er unnagjort når det er passert ca. 50 dager ut i laktasjonen. Dette illustrerer bare hvor viktig tida rundt kalving er. Dette er en svært viktig fase i kuas liv, der godt stell og pass er særdeles viktig, ikke bare for dyrevelferden, men også for produksjonen som sådan. Dette er jo også den perioden hvor det er mest vanlig med sjukdommer som melkefeber (for eldre kyr), mastitt og kalvingsproblemer. Alle sammen risikofaktorer for dødsfall.

Dødsfall i forhold til driftssystem

Norge er i ferd med å gå over fra båsfjøs til løsdrift. Det er derfor interessant å se på andel av utrangerte kyr som er døde, avlivet eller nødslaktet etter driftssystem (tabell 2).

Tabell 3 har foreløpig få tall, men de tallene som er antyder at det er flere dødsfall grunnet ulykker på fjøset i båsfjøs, mens det er mindre nødslakt av samme grunn. Det er flere avlivinger på grunn av leddproblemer på båsfjøs, flere kalvingsproblemer som fører til nødslakt på båsfjøs, flere mastitter som fører til dødsfall på løsdrift, flere dødsfall grunnet melkefeber og flere plutselige dødsfall på løsdrift og flere nødslakt på grunn av klauver på løsdrift.

Sesongvariasjon

Figur 3 viser andelen av kyr som dør, avlives eller nødslaktes av dem som utrangeres, gruppert etter måned.

Figur 3 illustrerer at i juli måned er det størst andel av dem som blir utrangert som er utrangert på grunn av dødsfall, avliving eller nødslakt. Ellers gjennom året er fordelingen nokså jevn. Det er også en større andel som blir nødslaktet i vårmånedene mars, april og mai, samt i desember. En høy andel i desember kan tyde på at det foregår en viss grad av opprydding i fjøsene til julehøytiden. Det er jo ikke så kjekt å ha sjuke dyr på fjøset til jul.

Lav dødelighet i Norge

Dødeligheten hos kyr i Norge er meget lav sett i forhold til internasjonale tall. Årsaken til dødsfall i Norge er i hovedsak sjukdom, og mer spesifikt melkefeber og mastitt. Dernest er det ulykker på fjøset eller på beite. En ser også at dødsfall er overrepresentert som utrangeringsårsak i juli måned. Dette kan skyldes beitekrampe (magnesiummangel eller lignende eller skader på beite). Det er også en tendens til at det er større andel av de utrangerte som dør i løsdrift enn i båsfjøs. Videre er det en større andel som blir nødslaktet på grunn av klauver og ulykker i løsdrift, mens båsfjøs har relativt flere som blir nødslaktet grunnet kalvingsproblemer og leddbetennelse samt andre sjukdommer.