Hva er mulig å gjøre for å sikre friske dyr og god produksjon i båsfjøs?

Denn artikkelen har også intervju med tre Tine-rådgivere som selv har erfaring med drifting av båsfjøs på hjemmebane. Hvilke refleksjoner gjør de seg og hvilke resultater og tiltak iverksetter de i egen besetning?

Få vekk sinkua fra fôrbrettet

Frekvensen av mjølkefeber kan se ut til å øke med høgere ytelse både i båsfjøs og løsdrift. Det er lett å legge seg til gode vaner. Har en for vane å fôre godt og hardt er det vanskelig å gjøre tilstrekkelige forskjeller når kyrne står langs samme båsrekka. Likevel, det enkleste strakstiltaket er å flytte sinkyrne nederst på båsrekka og tilby kyrne ratet fra de andre kyrne. Dette lar seg gjennomføre. Feite sinkyr byr ikke på mindre problemer i et båsfjøs enn i et løsdriftsfjøs, snarere tvert imot …

Velg det optimale

En annen og kanskje bedre løsning er å få kyrne ut i en form for løsdrift hvor de kan fôres med grovfôr med mye struktur, eventuelt kombinere silo og halm for å få rett rasjon. Høgdrektige kyr har godt av et spaopphold, gjerne på djupstrø. Gamle plansiloer eller deler av redskapsskjul egner seg godt til formålet. Djupstrø er det beste alternativ. I reportasjer fra andre land blir dette dratt fram som et av de viktigste suksesskriteriene. Rett hold ved avsining er så viktig for prestasjoner i neste laktasjon. Om det er mulig å søke Innovasjon Norge om midler til ei sinkuavdeling i tilknytning til båsfjøset vil nok bli vurdert ulikt. Likevel er det lov å prøve hvis sinkuavdelinga er tenkt videreført inn i framtidas fjøsløsning med løsdrift. Effektene av ei god sinkuavdeling er lett å undervurdere.

Det å ta i bruk moderne regime for avsining er også noe som lett kan tas i bruk. Endring i fôrrasjon og endring i melkingsfrekvens er en forutsetning for at kua slutter å mjølke. Ta en avgjørelse på når kua skal være avsint, og bruk gjerne fjøsloggen som styringsverktøy. Ta vekk kraftfôret brått og brutalt. Mjølk kua en gang per dag i to dager. Mjølker kua under 15 liter kan du gå rett fra. Kua er nå avsint og det vil bare være nødvendig med etterkontroll.

Kalving og opptrapping av kraftfôr

Det er delte meninger om når kyrne bør bindes opp igjen på båsrekka før kalving. Aller helst bør kua få gå i kalvingsbinge. Kravet i dyrevernloven er at kyr og kviger som har mindre enn to måneder til forventet kalving skal ha mjuk liggeplass og tett gulv. Fordelene med å få bevege seg ved fødsel er mange. Det å få mulighet til å utøve en naturlig atferd rundt kalving har mange plusseffekter. Fødselen blir lettere og både ku og kalv er raskt på beina etter fødsel. Når det diskuteres oppfôring før kalving er det mange meninger. Det som er viktig er at ku og kviger har fått kraftfôr før kalving for at vommikrobene er tilvendt fôrmidler som skal brukes etter kalving. Det kan diskuteres, men 1–2 kg ved kalving er en god regel. Nok råmjølk til kalven er viktig, men store mengder kraftfôr gir mer råmjølk som igjen tapper kua for store mengder kalsium og det blir gjerne mer tråte i juret.

Kraftfõrtildeling

Den store utfordringa i et båsfjøs er rett opp- og nedtrapping av kraftfôr og mange nok tildelinger i døgnet. Mer enn tre kilo per gang vil senke pH i vomma og valg av kraftfôrtype er enda viktigere i et båsfjøs med få tildelinger. Benytt i hvert fall muligheten til å gi fire ganger ved å gi først og sist i stellet. Investering i ei kraftfôrvogn kan også være et tiltak som sikrer en helt annen mulighet til perfeksjonering. En årlig kostnad på 10 000-15 000 kroner fram mot 2024 kan være forsvarlig under fôrutsetning av høgere tørrstoffbetaling, bedre ytelse og rett hold ved avsining. En annen mulighet er PMR med en grunnrasjon, men fullfôrblandere er ei tung investering å forsvare med ei kvote mellom 100-150 000 liter. Likevel kan for eksempel ei avlesservogn fungere for å blande inn en grunnrasjon med kraftfôr. Selvfølgelig ikke like godt som en fullfôrblander, men en praktisk mulighet for å forbedre situasjonen med få tildelinger med kraftfôr.

Utforming av binge til kalving

Kviger og kyr bør få kalve i kalvingsbinge. Et optimalt areal for kalving er en binge med liten høgdeforskjell. Bingen bør være lett å gjøre reint mellom kalvingene. Kalvingsbinger som er utforma med liggebås er ikke beste stedet å kalve. Derimot kan en vanlig spaltebinge med liggeplatting med gummimatte være et forsvarlig sted å kalve. En kan rulle ut ei gummimatte over resten av spaltearealet da blir det helt trygt for små kalvebein.

Beiting og lufting

En lang utesesong er et godt tiltak for båskyrne. God tilrettelegging der kyrne går ut og inn fra fjøset og oppdeling i skifter slik at kyrne får et høgt tilbud om gras sikrer stort beiteopptak. Kanskje bør en legge opp til nytt skifte hver dag. Intensiv beiting med nye skifter sikrer også mindre sløsing med fôr som går til spille. Flere centimeter med gras som må pusses vekk med beitepusser er rett og slett sløsing. Hvis det står igjen for mye er et godt råd å slå det i solskinn og la det tørke for så å slippe kyrne tilbake på arealet. Da spiser de opp høyet. Mange med ku på bås praktiserer både dag og nattbeiting. Det vil gi en begrenset mulighet til å gi tillegg med større mengder enn 6–8 kilo kraftfôr.

Lufting for flere

Når beitesesongen er over kan det være aktuelt å fortsette med en liten luftetur 1–3 ganger per uke. Det liker kyrne og er godt for muskler og bein. Det er heller ikke så arbeidskrevende fordi når du forsetter i forlengelsen av beitesesongen så har kyrne rutinene inne. Problemer er der bakken ikke fryser og det fører til opptråkka arealer. For noen kan det og være aktuelt å benytte muligheten til fôring med rundballer ute eller som jeg leste i siste Kvæg, selvbetjening i plansilo. En enkel strømtråd begrenset kyrnes mulighet til å tråkke og drite opp i fôret. Tråden var plassert så høyt at de kunne spise både over og under tråden. Dette var i en besetning med 340 holsteinkyr. Denne måten å fôre på har jeg også sett ved et besetningsbesøk på Island. Billigere utfôring er rett og slett umulig.

Kyr som passer til båsen

Dagens rådgiving har mye fokus på at kvigene skal være 560 kilo ved innkalving. Bakgrunnen for det er store robuste kyr som konkurrerer godt i de nye robotfjøsene. Kanskje kan situasjonen være litt annerledes i et båsfjøs fra 70–80-tallet. Kanskje kan kriteriet for utrangering være kyr som ikke passer til båsen? Mattene i båsen skal være av godkjent type, og det skal være båsskiller. Skille mellom hver eller annenhver ku er avgjørende for å holde dyra reine. Klipp av jur og bakpart er og en forutsetning. Klipp hver andre måned gir reine dyr. En godt vedlikeholdt kutrener som er rett innstilt er og til god hjelp. Tidsbryter kan være en smart investering, da fungerer den virkelig som en trener.

HMS for bonden

Det å jobbe i båsfjøs med lite mekanisering krever god fysikk. Fokus på riktig arbeidsteknikk er nødvendig. Montering av skinnebaner avlaster armer og skuldre. Bruk av mjølkekrakk og automatiske avtakere er og til god hjelp. Det å investere i eget arbeidsmiljø bør ha større fokus.

Unngå tabber

Arve Vignes er Tine-rådgiver som jobber mye med fôringsfaget. Han mener at løsdriftsfjøsene først og fremst er for å lette arbeidet for bonden. Det er for hardt for kroppen å mjølke i båsfjøs, selv om skinnebane og avtaker riktignok er gode hjelpemidler. Hjemme på gården er det kona som er sjef, mens Arve jobber med tilrettelegging med fôrdyrking og fôring. Mjølkekvota er på 140 000 liter og ytelsen ligger på 9 500 kg. Fjøset er fra 1969 og har langbås, noe som byr på hygieniske utfordringer. Klipping av jur og bakpart hver måned og tidsbryter på kutreneren er viktige grep. I fjøset har de kraftfôrvogn og gummibelte i taket for utfôring av grovfôr. Beltet mates med avlesservogn.

– Jeg er opptatt av at kviger og kyr ikke skal melke stort mer enn til kalven ved kalving, sier Arve. – En kg kraftfôr ved kalving kan være passe i tillegg til topp grovfôr. Det nivået står de nybære kyrne på i tre dager etter kalving. Da øker jeg til fire kilo. Nivået etter opptrapping er 10 kilo på kviger og 12 på kyr. Opptrapping er lagt inn på kraftfôrvogna, 300 gram per dag. Det er sjelden trote i juret og det går lengre tid før kua er på høgeste dagsmjølk. Dette gir flatere mjølkekurve og vi trapper ikke ned før kyrne har lagt på seg litt hold. Nedtrapping skjer først når kyrne er på holdpoeng 3, sier Arve.

-Du må unngå å gjøre tabber i båsfjøset ditt. Setter du ei nykalva kvige mellom to kyr har du ikke bare ødelagt kviga, men du har ødelagt tre, hevder Arve og legger til: Flinke bønder i båsfjøs, blir ofte flinke bønder i løsdrift.

«Kugalskap» på hjemmebane

Jorunn Heggheim er snar til å fortelle den store nyheten. Siste kukalven etter 10923 Prestangen har to hjerter tegnet i pannen. For et lykketreff for ei kvinne med hjerte for ku. Navnet på kalven er Hjertegod. I fjøset har hun 12 kyr som har kalva, og gjennomsnittlig mjølkeindeks ligger på 115. Kyrne er perfekte, men fjøset er en fiasko, sier Jorunn. Det ble bygget i 1986, Det unge paret kjøpte gard, brukte standard tegninger på 70-tallsfjøset, der ingen hadde tenkt på at det skulle bli født kalver.

– Vi har tilpasset drifta vår etter fjøset. Kyrne våre sines av 10. mai, og i sintida får de spaopphold på beite. Ei uke før den første skal kalve begynner jeg å gi en smak av kraftfôr. Kyr og kviger får kalve ute på beite. Jeg knepper på reim og leier med ku og kalv hjem til fjøset, sier Jorunn.

For å være tryggere velger hun å ha kvigene inne for å ha kontroll med kalvingsvansker.

Opptrapping av kraftfôr skjer manuelt med kraftfôrause. Det deles fortrinnsvis på seks ganger i døgnet. Kyr trappes opp til 12 kilo.

– Jeg er grasenke bokstavelig talt, og bruker sommerferien min til å glede meg over prestasjonene til kyrne, for jeg er rett og slett helt kugal, sier Jorunn.

Kalven tas fra mor når den er slikket og er tørr, navlestrengen desinfiseres og kalvene plassert i hjemmesnekret kalvehus. Her fôres kalvene med mjølkebar, fri tilgang på kraftfôr og halm til liggeplass. Kalvene får helmjølk i 10–14 dager.

Kvota er 105 000 liter og ytelsen har passert 10 100 kg EKM.

Gir seg på topp

Svein Egil Skartveit tok avgjørelsen i fjor høst og bygde nytt sauefjøs for 100 vinterfôra sau. Selv med et båsfjøs som ble bygd i 2000 og ei glødende kuinteresse, innså Svein Egil at å være melkerobot i tillegg til full jobb utenfor garden ikke lenger var mulig. Ungene, som har vært til hjelp, er voksne og velger andre yrkesveier. Garden Halsne i Finnøy kommune er på 105 dekar, hvorav 20 dekar til slått og resten kulturbeiter. Det var utfordrende å få tak i nok grovfôr av god nok kvalitet. Kvota som er på 100 000 liter er nå leid bort.

Svein Egil har ei karriere bak seg som toppidrettsutøver innen mjølkeproduksjon, og det krever kontinuerlig oppfølging. Ytelsen lå fra 11 000- 12 500 kg EKM de siste fem årene. Hans profesjon var fokus på enkeltindividet med oppfølging. Stabil fôring og rette gener, mener Svein Egil er veien til et topp resultat. Godt og nok fôr er helt avgjørende.

– Lys og vann er andre faktorer. Du skal kunne lese avisa hvor som helst i fjøset, sier Svein Egil.

Utfordringene for båsfjøsbonden er mjølking to ganger om dagen sju dager i uka. Det er ikke nødvendigvis kua som ikke har god nok dyrevelferd, det er heller bonden.

Nå blir det sau og oppfôring av okser og kviger på garden. Det er andrevalget, men Svein Egil er Nøkkelrådgiver og Avlsrådgiver i Tine. Etterspørselen etter Avlsplan Super er økende og han leverer nå 100 slike planer. Full jobb ved siden av mjølkeproduksjon, uten nevneverdig hjelp fra familien inn i framtida, gjorde at det måtte bli ett andrevalg.