50 øre ekstra betalt for høy-melk
Østerrike er trolig det landet i EU som minner mest om Norge. Alpelandet har også så langt bevart en struktur med mjølkeproduksjon på relativt små gårder. Rieshof i Tyrol er en av disse gårdene.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
.jpg)
Rieshof i Tyrol i Østerrike
Rosa (57) og Johann (59) Hauser
17 kyr
305 dekar hvorav 220 i fjellet
Avdrått 7 800 kg
Fett 3,9 prosent
Protein 3,4 prosent
Melkepris. 0,39 euro/kg (ca. NOK 3,60)
Hauser har kyr av rasen Flechvieh. Det er også rasen som er mest vanlig blant fjellbønder i Østerrike. På gården skjer kalving og melking året rundt.
Den bratteste jorda på Rieshof slås med denne spesielle tohjulingen. Den har en valse med pigger og biter seg fast. Men det aller bratteste slås med hjå. Det gis ekstra tilskudd til alt bratt areal som slås.
Fjøset på setra er selvbygd, enkelt og solid med liggebåser uten båsskiller.
Det er september i Zillertal i Tyrol i Østerrike. Høyt oppe i en slalåmbakke er det stor aktivitet, men ikke skiturister. Det er familien Hausers 17 bjellekuer som skaper liv. De er på fjellferie fram til første helga i oktober. Setra ligger på ca. 1 600 meter, og her rår Hauser over 220 dekar beite og slåtteareal. Nede i dalen på ca. 700 meter ligger gården med 85 dekar brattlendt areal. Der tar de tre slåtter med høy. På gården har de også bygd ut og nyrestaurert fjøset. De har fått en moderne høylåve med traverskran. Produksjonen har økt fra 14 til 17 kyr. Også på setra har de fjøs og høylåve. Der tar de en slått på noe av arealet.
Merpris for høy-melk
Hauser er blant Østerrikes 8 000 høy-melkeprodusenter. Melk produsert av kyr som ikke får ensilert gras, men bare gras fra beite og høy kombinert med kraftfôr gir 50 øre i merpris til bonden. Høy-melk har egen status i Mellom- og Sør- Europa og er dessuten en fordel i det lokale meieriets osteproduksjon. Høy-melk gir en sunnere melk med høyere innhold av fettsyren omega 3 som er mer verdsatt av forbrukerne. Mest kjente høy-melkeprodukt er kanskje italiensk parmesanost. Men det er Østerrike som har størst andel høy-melkeproduksjon i EU. – Høymelk er en juvel som blir mer og mer verdsatt, sier Silke Feurnstein, markedssjef i meieriet Zillertaler Heumilch. Dette er et lite samvirkemeieri som ble startet i 1934, i dag med 240 leverandører og en leveranse på knapt 14 millioner kg. Meieriet tar kun imot melk fra gårder med høy-melkeproduksjon
Høstfest og nattebeiting
Hos Hauser går kyrne selv til fjells i siste halvdel av mai. På setra har de et enkelt båsfjøs fra 90-tallet. Det har Johann Hauser bygd selv med tømmer fra egen skog. Vår og høst er kyrne inne om natten og beiter om dagen. Men midt på sommeren er det motsatt. Da er de inne på dagen og beiter om natten. – Det er først og fremst på grunn av alle insektene at det er best slik, forklarer Johann (59). Det er de som flytter opp på setra sammen med kyrne. Men særlig mye ferie blir det ikke. Mellom fjøsstella er som regel Johann nede på gården og jobber. Første helg i oktober er det imidlertid fest. Da går kyrne turen på fire-fem timer fra setra til gården. Kyrne pyntes også med kostymer denne dagen. Andre gårdbrukere tar også ned kyrne fra fjellet og det er full fest både i landsbyen og på gården.
Spesialmaskiner og ljå
Hauser har et brattlendt bruk og det er aller brattest slåtteareal ved gården. Men ved hjelp av transportere, spesialtraktor med firehjulsstyring pluss lavt tyngdepunkt og også tohjulslåmaskin med piggvalse slås det aller meste. Men på det aller bratteste bruks fortsatt ljå. Og under slåttonna er det fire generasjoner Hauser som er i arbeid. Johanns far Alois (87) kan fortsatt svinge ljåen. Eldstesønnen Franz (31) og hans kone Julia er også fullt med i drifta. Franz har blant annet ansvar for inseminering. Og deres to barn Helene og Max leker i høyet.
Gården gratis fra far til sønn
I Tyrol er det tradisjon at gården går gratis fra far til sønn eller datter. Hauser har fem barn der eldste sønn Franz skal overta. Tre døtre har flyttet hjemmefra, mens yngstemann Martin (20) studerer ved landbruksuniversitetet i Wien. Det vil si helt gratis er ikke gården for Franz. Hans søsken har ifølge tradisjonen krav på å få utskilt hver sin tomt fra gården. Men i praksis blir det mer og mer vanlig å løse ut søsken med å betale en tilsvarende verdi. Og den som tar over gården må sørge for en god alderdom for den eldre generasjon. Johann fyller snart 60, men på spørsmål om feiring svarer han at det blir beskjedent. – Pengene må gå til investering på gården og utdannelse til yngstemann Martin, svarer Johann.
Hauser utvidet fjøset og bygde ny moderne høylåve i 2012. Høylåven er bygd over det gamle fjøset. Nyfjøset er båsfjøs som det gamle, men bygd etter nye strengere forskrifter om størrelse/utforming av liggebåsen. Også i Østerrike er en debatt om løsdriftsfjøs, men det er ikke noe krav til løsdrift, men med krav til at kyrne beiter ute om sommeren.
Landbruk i Østerrike
8,2 millioner innbyggere
Dyrket areal: 27 millioner dekar (10 prosent av arealet)
Halvparten av dyrka areal er permanent beite
Gårdsbruk: ca. 160 000 (hvorav mange deltids- og hobbybruk)
Melkeprodusenter: ca. 38 000
Produksjon pr. bruk: ca. 95 tonn
Direkte landbruksstøtte: ca. 17 milliarder (70 ulike ordninger) hvorav nesten 7 milliarder er direkte EU-støtte og resten 50 prosent statlig finansiert
Det er to ulike støtteordning en rett fra EU (265kr/daa for alle) og en nasjonal) I den nasjonale får de første 100 dekar omtrent dobbel støtte i forhold til de neste 200 dekar. og det er særlig fjelllandbruk som får.